16. des. 2009

Rastløs........men ikke engasjert.....

Hei igjen alle sammen.......og tusen takk for alle gode ord,- og tanker,dere la igjen til meg på forrige innlegg. Dagene går,men den store gleden av å pynte....nei,den er ikke tilstede enda. Man skjønner hvor lite viktig,sånne ting egentlig er......i den store sammenhengen..... Man skulle vel tro at man kunne gjøre sånne ting,for å få tankene over på noe annet,om så for en liten stund........men jeg er nok ikke skapt sånn,selv om jeg prøver.......og da kan jeg bare tenke meg hvordan mammaen til gutten har det..... Hun hører ham hele tiden,stakkars.......og kommer nok til å gjøre det lenge.......når han skal ha pupp,når han vil opp,når han holder på og sovne......
Og når jeg går og legger meg,tenker jeg på henne.......som skal legge seg for å se på en tom liten seng,som helt sikkert ikke kommer til å bli skiftet på,på lenge........for å bevare lukten av sin lille gutt,så lenge som mulig.........så da kommer jo tårene..... Skulle ikke tro man hadde flere igjen...... Begravelsen var nok en av de verste jeg har opplevd,men samtidig en av de vakreste,og mest personlige.......en prest som var helt utrolig med ord,tegnet et vakkert bilde av et kort,men lykkelig liv,for den lille gutten. Og ikke et øye var vel tørt,da et lite barnekor sto smilende,og sang "So ro lille mann,nå er dagen over......"



Skal ikke prakke på dere mere om dette,men jeg kunne vel skrevet en bok,om alle tanker og følelser,som kommer.......man er jo ikke av de tøffeste......som dere vet.

************

Vil bare dele disse fine bildene med dere,som litt inspirasjon til årets juletre. Ikke har jeg noen gang tenkt på og pynte det med tags........! Var forresten veldig dekorativt med store kranser i vinduene....et tips å ta med seg :)


Siden vi ikke skal feire jul her hjemme,kunne vel den tørre varianten passet utmerket....?


Tørkede appelsinskiver gjør seg jammen godt,det også.......og noen grønne kvister oppi lysekronen...så er mye gjort.


Og en variant,med bare lys...ikke noe pynt........enkelt,men litt stusselig for meg. Er nok litt for glad i juletrepynt........ Dette rommet var vakkert,syns jeg.......fine farger.......og en lun og fin stemning.

**************

Skal prøve å få tatt noen bilder her hjemme,må bare få ånden over meg,først....til da får dere kose dere med allt som må gjøres........eller det du velger og gjøre :) Allt MÅ ikke være perfekt.....tror jeg...... Klem til dere alle,fra meg :)

8 kommentarer:

Anonym sa...

Ord blir fattige i en slik stund, men det er vel viktig og - å prate og få ting ut. Dette er vel noe av det værste en kan oppleve det å miste et barn. Flere her inne har opplevd det samme og det får en til å tenke..
Julen er her snart og vi tar ting sm det kommer. Alltid masse en vil gjøre, men som ikke er så viktig allikevel. Gutta mine har bursdag nå og det skal bakes bursdagskaker. Her blir det et tre med rød, hvit og sølv pynt tror jeg. Gleder meg.
Ha en fiiiin dag Mona - skal tenke på deg. Stor klem fra Britt Eva

Mitt hvite hus sa...

Ja ord blir fattige i en slik stund som dette... Men det er viktig å la sorgen få slippe til, kjenne på de vasnkelige følelsene..

Så klart du er veldig berørt av dette... jeg fikk en trist beskjed om en god bekjent av meg som har fått kreft...og det er tøft å vite at hun ikke skal leve så veldig lenge til...

Tross alt ønsker jeg deg fine førjulsdager...

varme klemmer fra Kerstin

Min stil sa...

Uff uff, kan bare forestille meg hvor vannvittig tungt det må være. Enhver mors mareritt. Blir helt satt ut bare på tanken.
ender de varmeste tanker til dere og familien til den lille gutten, og håper dere alikavel klarer å bringe litt glede in i julen, selv om det føles tungt. Han har sikkert ikke villet at dere skulle sitte å gråte, men heller ledd og kost dere. Det er nok ikke lett, men prøv :)
Stoooore varme klæmmer fra Susanne

Magdalena sa...

..sterkt lesning..!'' dtete er det værste en mor opplever,- smertefullt..

for en del årsiden, var vi med i en slik begravelse,
den lille vakre gutten lå i åpen kiste i juledressen sin og lakkskoene mamma`n nettopp hadde kjøpt,
datoen var 14 desember 1991- grusom opplevelse, vakkert og sårt... han ble 9 mnd...

Rut och Signe sa...

Vilken underbar liten kottegran och så fina och inspirerande bilder du har på din blogg. Härligt! Marie

Hilsen Bodil F.T. sa...

Det er godt at blogger også kan brukes til å dele de triste tanker, ikke bare solskinnshistorier. For vi vet at livet byr på godt og vondt.
Takk for at du deler tankene dine. Det setter livet i perspektiv.

Takk også for all inspirasjon du deler!

No.15 sa...

Fikk helt vondt av å lese det innlegget. Må være det værste en mor kan oppleve. Kan bare forestille meg den sorgen og tomheten man sitter igjen med...HUFF!! :(

Mange klemmer

Stubbetufsa sa...

Så fryktelig leit med den lille gutten, Mona. Det er sånt man husker lenge...