
Først må jeg få takke dere alle,for varme tanker og gode ord,på forrige innlegg......sakte men sikkert,vender man nesen opp og frem,og vandrer videre......selv om det til tider er tungt,og tankene kommer snikende.
Fordi hun ble en gammel dame,har vi heldigvis masse gode minner å ta av......ikke alle har det.Bodde hjemme,for inntil en måned siden,og fikk være klar i hodet,helt til siste dag. Hun fikk sovne inn,med mange av sine nærmeste rundt seg,og det må vel være trygt og godt........jeg nådde henne ikke den dagen hun gikk bort,men da vi var hos henne en uke før,visste vi nok begge hvor det bar.......hun gav tydelig uttrykk for det,og jeg sto ved sengen og holdt henne i hånden for siste gang, og tørket tårer.......strøk henne over håret.......det ble et av de sterkeste øyeblikk i hele mitt liv.......da vi gikk,lukket hun øynene,og foldet hendene.......

Begravelsen var fin,men tung likevel.........fordi presten ba oss skrive ned ting om henne,som skulle brukes i talen,og alt jeg skrev,ble nesten lest ordrett opp i kirken....og det var sterkt.

Hun hadde lenge villet gi meg et smykke....et gullkors,som hun hadde fått av min kjære onkel,som vi mistet i 2008,for det skulle jeg ha etter henne... Men jeg ville ikke ta imot det enda,..........og hun hadde 13 barnebarn til......men i julen ga hun seg ikke,jeg måtte pent bli med inn på soverommet hennes,vi satte oss på sengen,og der måtte jeg ta av henne smykket...og ta det med meg. Veldig rart å tenke på nå.....når jeg kjenner på korset,som henger rundt halsen min......hva tenkte hun,hva følte hun kom til å skje.........
***************
Jeg må vel komme meg hjem snart,men godt har det vært,å kunne være her,sammen med familien. Tenne lys på graven,som hun deler med morfar......de var et godt team,fulle av humor og skøyerstreker,som vi vil huske for bestandig :)
************
Ble litt personlig dette,håper dere forstår........